Sopp

(Ametystsopp) Navn

Latinsk navn: Laccaria amethystina

Dansk

Violet ametysthat

Engelsk

Amethyst deceiver

Finsk

Lehtolohisieni

Polsk

Lakówka ametystowa

Svensk

Ametistskivling

Tysk

Violette lacktrichterling

(Ametystsopp) Egnethet

• BETINGET SPISELIG
• Forvekslingsfare med giftig sopp!
• I tillegg så absorberer den arsen fra forurenset jord.
• Arsenikk bioakkumuleres i soppen, så vær sikker på at områdene der du plukker den ikke er forurenset.
• Spiselig i utgangspunktet, men uten gastronomisk verdi.
• Bare hatten brukes. Stilken blir ofte trevlete og seig.
• Soppen har generelt lite smak.

(Ametystsopp) Karakteristikk

• En vakker liten fargerik skivesopp som vokser i løvskog og barskog.
• Fargen varierer stort fra ung til gammel, og fra tørt til fuktig vær.
• Dyp blålilla ametystfarge til nesten hvit.
• Den har ikke pukkel eller ring.
• Tykke, voksaktige og fjernstilte skiver.
• Ulik lengde ved hattkanten.
• Soppen er uten særegen lukt eller smak.
• Hvitt sporepulver, med blekfiolett fargetone.

(Ametystsopp) Hatt

• FORM
• Opptil 6 cm bred.
• Først halvkuleformet, senere lavt hvelvet til flat.
• Får deretter nedsenket midte med en sentral navlet fordypning.
• Når eldre, blir hatten ujevnt bølget, krøllet og rynket.
• Hattkanten er lenge innrullet.
• PUKKEL
• Ingen pukkel.
• OVERFLATE
• Først hvitfibret og tørr.
• Blir glatt til finskjellet og filtaktig ru.
• Litt gjennomsiktig tynn.
• Svakt stripet i kanten når fuktig.
• FARGE
• Hygrofan.
• Kan opptre tofarget, blekt brun i midten og lilla hattkant.
• Skinnende blåfiolett (ametystfarget) når fuktig og i ung tilstand.
• Matt og mer ensfarget lys gråfiolett når tørr og med alderen.
• Til slutt nesten brunaktig skittenhvit med syrinfargede fargetoner.

(Ametystsopp) Underside

• FORM
• Hovedgruppe: Skivesopper.
• Tilvokste skiver; vokser nesten rett inn på stilken.
• Ofte med en konkav fordypning før de treffer stilken.
• Kan også bli svakt nedløpende; vokser nedover på stilken.
• Brede.
• Veldig tykke.
• Svært fjernstilte.
• Ulik lengde ved hattkanten.
• Voksaktige.
• Kan bli nokså bølgete.
• FARGE
• Skivene har samme farge som hatten.
• Vakkert blåfiolette.
• Blir med alderen hvitpudret av sporepulveret.
• SPOREPULVER
• Hvitt med blekfiolett fargetone.

(Ametystsopp) Stilk

• FORM
• 3-10 cm høy, 0,5-1 cm tykk.
• Midtstilt.
• Lang.
• Tynn og slank.
• Sylindrisk.
• Ofte uregelmessig og bøyd.
• Fortykket basis.
• RING
• Ringløs.
• OVERFLATE
• Stilken har fine langsgående silketråder.
• Er ofte radialt vridd.
• Bomullsaktig til filtet basis.
• Basis er ofte dekket av et hvitt dun.
• Melaktig i toppen og går gradvis over til hvitaktig fibret mot basis.
• FARGE
• Stilken har samme farge som hatten, eller lysere.
• Er ofte den første delen som blir brun.
• Blåfiolett med hvitaktige tråder på langs.
• Ofte hvitaktig fibret mot basis.
• Med blåaktig mycelium nederst.

(Ametystsopp) Kjøtt

• KONSISTENS
• Tynnkjøttet.
• Langfibret.
• Relativt fast.
• Hul, seig og trevlet stilk.
• MELKESAFT
• Ingen melkesaft.
• FARGE
• Blekt fiolett.
• Stilken blekner mot basis, til fiolettgrå.
• Kjøttet beholder fargen når soppen tilberedes.
• Misfarges ikke ved kjøttsår.
• LUKT
• Mild sopplukt, men ikke karakteristisk.
• Med alderen litt søtlig.
• SMAK
• Mer eller mindre smakløs.
• Mild soppaktig eller nøtteaktig smak.

(Ametystsopp) Vekstmiljø

• SESONG
• September til oktober.
• Kan også forekomme både tidligere og senere på høsten.
• SUBSTRAT
• Danner sopprot (mykorrhiza) med både løvtrær og bartrær.
• HABITAT
• Vokser i både løvskog og barskog.
• Vanligvis på strø i løvskog med eik og bøk.
• Favorittvert er bøk.
• Forekommer også i barskog.
• Dukker opp fra barnålsdekkede skogbunner.
• Trives på fuktige og skyggefulle steder.
• VOKSEMÅTE
• Enkeltstående.
• Forekommer både i smågrupper og spredt enkeltvis i skogen eller skogkanten.

(Ametystsopp) Forveksling

• Fordi ametystsopp varierer mye i farge er det viktig å unngå forveksling med giftige dobbeltgjengere.
• Den har likhet med flere små lilla og brune sopper.
• Bl.a.
• - Fiolett oreslørsopp
    (Cortinarius bibulus)
  • men den har en pukkel,
  • med vagt radialt mønster,
  • seig overflate,
  • spindelvevaktig slør,
  • ringsone,
  • skivene har et dypt søkk mot stilken,
  • stilkjøttet er mørkest nederst,
  • noen ganger litt rødnende mot basis,
  • lukten har en muggen antydning
  • og sporepulveret er rustbrunt.
• + Lakssopp
    (Laccaria laccata)
  • som i form og størrelse er veldig lik ametystsopp,
  • men denne er mer laksfarget over det hele,
  • generelt mer rosa fargetone,
  • har ikke like mye fjernstilte skiver,
  • som er lyst lakserøde
  • og lakssoppen har brunt kjøtt.
• - Lilla silketrevlesopp
    (Inocybe lilacina)
  • men den har en pukkel,
  • med fibre som stråler ut fra midten,
  • tynne skiver,
  • de er først bleke, senere brune,
  • soppen lukter spermatisk
  • og har brunt sporepulver.
• - Mørkfiolett slørsopp
    (Cortinarius violaceus)
  • har visse likhetstrekk, men er omtrent dobbelt så stor,
  • hatten er småskjellet,
  • stilken er mye kraftigere, med klubbeformet basis,
  • soppen har også en karakteristisk lukt av kamfertre
  • og brunt sporepulver.
• + Nelliksopp
    (Marasmius oreades)
  • men den er mer lys gulbrun til lærbrun,
  • ofte med lav pukkel,
  • skivene er først bleke, senere brune,
  • krydderaktig lukt som minner om bittermandel eller nellikspiker
  • og den vokser på gressplen.
• - Reddikhette
    (Mycena pura)
  • men den har et mer frostaktig utseende,
  • skivene er hvite, ikke lilla,
  • stilken er mer skjør
  • og soppen kjennetegnes av en sterk reddiklukt.

(Bjørkemusserong) Navn

Latinsk navn: Tricholoma fulvum

Dansk

Birke-ridderhat

Engelsk

Birch knight

Finsk

Täplähelttavalmuska

Polsk

Gąska żółtobrunatna

Svensk

Fläckmusseron

Tysk

Gelbblättriger ritterling

(Bjørkemusserong) Egnethet

• BETINGET SPISELIG
• OBS! Stor forvekslingsfare med giftig sopp!
• Bjørkemusserongen er giftig som rå.
• Må stekes godt. Krever god varmebehandling.

(Bjørkemusserong) Karakteristikk

• Hovedgruppe: Skivesopper.
• En mellomstor sopp.
• Varm brun farge.
• Litt mindre enn andre brune musseronger.
• Blank med karakteristisk ribbete hattkant.
• Skivene får etter hvert rustbrune flekker.
• Vokser ved bjørk.
• Bare unge eksemplarer med tydelig og karakteristisk svovelgult stilkkjøtt må brukes, grunnet forvekslingsfare.

(Bjørkemusserong) Hatt

• FORM
• Opptil 10 cm.
• Først nesten rund til klokkeformet.
• Senere klokkeformet til hvelvet, utbredt, med lav pukkel.
• Kant lenge innbøyd.
• Svak radiærstruktur.
• Ofte riflet, furet hattkant.
• Hattkanten kan også bli noe bølget.
• PUKKEL
• Butt og lav pukkel.
• OVERFLATE
• Hatthuden kan dras av.
• Glatt, glinsende, klebrig og fettet når fuktig.
• Ellers blank og tørr hatthud.
• Får radiærstruktur med alderen. Striper eller linjer.
• FARGE
• Oransjebrun, gulbrun til rødbrun med mørkere midtparti.
• Mer kastanjefarget til rødbrun midte.
• Blekgul tone mot hattkanten.
• Ofte med mørkere flekker.

(Bjørkemusserong) Underside

• FORM
• Hovedgruppe: Skivesopper.
• Utrandete med tann, altså et innhukk før de er delvis nedløpende, som typiske musserongskiver.
• Smale til brede.
• Tynne.
• Nokså tettstilte.
• Har korte skiver mellom hovedskivene, mot hattkanten.
• Skivene er lett avtagbare.
• FARGE
• Gulhvite til lyst gule.
• Får rustbrune flekker med alderen.
• Blir rødbrune, og til slutt helt rustbrune.
• SPOREPULVER
• Hvitt, med lysebrun fargetone når eldre.

(Bjørkemusserong) Stilk

• FORM
• 5-10 cm høy, 1-2 cm tykk.
• Midtstilt.
• Tykk.
• Jevntykk og sylindrisk.
• Ofte noe bøyd og smalnende mot basis.
• RING
• Ringløs.
• OVERFLATE
• Mørke brune, tynne, langsgående og innvokste trådaktige fibre.
• FARGE
• Stort sett samme farge som hatten eller lysere.
• Gulbrun til rødbrun.
• Ofte skivefarget, eller lysere, helt øverst.

(Bjørkemusserong) Kjøtt

• KONSISTENS
• Fast.
• Hatten er kjøttfull.
• Stilken blir tidlig hul, med karakteristisk svovelgult kjøtt.
• MELKESAFT
• Ingen melkesaft.
• FARGE
• Gulhvit i hatten.
• Svovelgul i stilken.
• Misfarges ikke ved skade.
• LUKT
• Litt melaktig.
• SMAK
• Som rå; Mild, melete og litt bitter.
• Som stekt; En god matsopp.

(Bjørkemusserong) Vekstmiljø

• SESONG
• Juli til oktober.
• Tidlig til sen høst.
• Mest vanlig i varme og fuktige perioder.
• SUBSTRAT
• Danner sopprot (mykorrhiza) med bjørk.
• HABITAT
• Magre, fuktige områder.
• Foretrekker sur jord.
• Ofte på skogbunn med mye organisk materiale som løv og nåler.
• Løvskog, blandingsskog og myrkanter.
• Helst ved bjørk, men også under gran.
• VOKSEMÅTE
• Alene. Ofte i store grupper og klynger.

(Bjørkemusserong) Forveksling

• OBS! Stor forvekslingsfare!
• Brune musseronger frarådes fordi de lett kan forveksles med mange andre brune og giftige musseronger, og andre typer brun giftig sopp!
• Bl.a.
• - Bøkemusserong
    (Tricholoma ustale)
  • men den har hvitt kjøtt,
  • er ikke gulfarget i stilken,
  • har ikke mellukt (kun ubetydelig lukt)
  • og vokser under bøk.
• - Dråpemusserong
    (Tricholoma pessundatum)
  • er ganske lik,
  • men den har ikke gult stilkkjøtt
  • og en mer slimete hatt.
• - Finskjellet musserong
    (Tricholoma imbricatum)
  • men hatten er dekket av meget små mørke skjell,
  • kanten er lodden,
  • stilken er fint hvitpudret øverst mot hatten,
  • kjøttet er hvitt og blir rødbrunt ved snitt
  • og vokser ofte i furuskog.
• - Kastanjemusserong
    (Tricholoma albobrunneum)
  • er veldig lik, noe mer kastanjefarget,
  • men den har hvitt kjøtt,
  • er ikke gul i stilken,
  • er generelt noe mørkere
  • og har ikke mellukt.
• + Kransmusserong
    (Tricholoma matsutake)
  • men den har et hylster som ung og får derfor en ring, sokk eller krage på stilken,
  • og er en stor fargerik sopp med søtaktig lukt.
• - Skjeggmusserong
    (Tricholoma vaccinum)
  • men den er mer skjellete med en skjegget, lodden hattkant,
  • hele soppen har samme rødbrune farge
  • og kjøttet får mørke flekker ved berøring.
• - Slørsopper
    (Cortinarius)
  • men de har brunt sporepulver.
• - Ustripet kastanjemusserong
    (Tricholoma stans)
  • men den har til å begynne med neste hvite skiver og hvit stilk
  • og kan derfor heller forveksles med kremler.

(Blågrå østerssopp) Navn

Latinsk navn: Pleurotus ostreatus

Dansk

Almindelig østershat

Østershat

Engelsk

Oyster mushroom

Finsk

Osterivinokas

Polsk

Boczniak ostrygowaty

Svensk

Ostronmussling

Tysk

Austern-Seitling

Austernpilz

(Blågrå østerssopp) Egnethet

• BETINGET SPISELIG
• Stekes og fryses.
• Stekes og stues.
• Kan også hermetiseres.
• Kan tørkes, men anbefales ikke.
• Nedre del av stilken er seig og bør ikke brukes.
• Bare unge eksemplarer bør spises, blir fort seig og smaker best.
• Det lever ofte små biller i mellom skivene. Soppen bør ristes forsiktig!
• God til suppe.

(Blågrå østerssopp) Karakteristikk

• Hovedgruppe: Skivesopper.
• Muslingformet.
• Navnet kan virke misvisende. Den gråblå hattfargen på unge eksemplarer går raskt over til mer brune nyanser.
• Hårete kort sidestilt stilk.
• Vokser i tette klynger.
• Taklagt over hverandre.

(Blågrå østerssopp) Hatt

• FORM
• Opptil 25 cm bred, og omtrent like lang.
• Muslingformet til tungeformet, og videre til vifteformet.
• Form kan variere en del.
• Konveks, hvelvet til flat.
• Hattekanten er lenge innrullet.
• Jevn eller litt bølget kant.
• Litt nedtrykt bak.
• Kjøttfull.
• PUKKEL
• Ingen pukkel.
• OVERFLATE
• Hvitaktig ullent belegg i sentrum ved kaldt og fuktig vær.
• Glatt eller lett fløyelsaktig, glinsende og litt fettet.
• Klebrig i fuktig vær.
• FARGE
• Fargen kan variere mye.
• Fiolett undertone.
• Blåsvart til mørkegrå eller stålblå som ung.
• Blekner til lyst grå lærbrun farge med tiden til nesten hvitaktig.

(Blågrå østerssopp) Underside

• FORM
• Hovedgruppe: Skivesopper.
• Langt nedløpende, med ujevn overgang.
• Smale.
• Tynne, men varierer i tykkelse etter alder.
• Tettstilte, med tverrårer.
• Myke.
• FARGE
• Gråhvite til kremgule.
• SPOREPULVER
• Hvitt, med grålilla fargetone.

(Blågrå østerssopp) Stilk

• FORM
• 1-7 cm høy, 1-3 cm tykk.
• Sidestilt.
• Veldig kort. Ofte manglende.
• Tykk.
• Tappformet.
• Basis er sammenvokst med de andre stilkene.
• RING
• Ringløs.
• OVERFLATE
• Ofte helt dekket av skivene.
• Fnugget og finhåret.
• Lodden og strihåret ved basis.
• FARGE
• Hvit til kremgul, litt lysere enn skivene.

(Blågrå østerssopp) Kjøtt

• KONSISTENS
• Tykk, fast og god konsistens.
• Trevlet.
• Blir fort seig med alderen.
• Seig og fibret stilk.
• Eldre eksemplarer kan i tillegg være angrepet av annen sopp og bakterier.
• MELKESAFT
• Ingen melkesaft.
• FARGE
• Hvitt kjøtt.
• Kan utskille klar væske ved skade.
• Misfarges ikke ved skade.
• LUKT
• Ingen spesiell lukt.
• Kan av og til være lett krydderaktig og litt syrlig.
• Kan også gi litt lukt av sjømat, fra bakterier på den.
• SMAK
• Som rå, litt bitter. Forsvinner ved oppvarming.
• Smaken er mild, litt søtlig eller eikeaktig.
• Særpreget. Ikke alle liker den.

(Blågrå østerssopp) Vekstmiljø

• SESONG
• Vanligvis sent på høsten.
• Ofte etter den første frosten.
• I milde perioder, utover vinteren og mot våren.
• SUBSTRAT
• Strøsopp (saprofytt). Lever av dødt organisk materiale og fungerer som en nedbryter.
• Ofte på døde eller svekkede trær, men kan også dyrkes på bl.a. halm, maiskolber, papp, ris og tre-pellets.
• HABITAT
• På stubber og stammer av løvtrær.
• Gjerne på bøk, poppel og selje.
• Sjeldnere på barved.
• VOKSEMÅTE
• Vokser i tette klynger, rett ut fra treet og ofte uten en tydelig stilk.
• Taklagt over hverandre.
• Ofte fra ett punkt.
• Gjerne høyt oppe på stammer som er angrepet av knuskkjuke.

(Blågrå østerssopp) Forveksling

• Det finnes ingen giftige forvekslinger.
• Men det finnes mange lignende, og uspiselige.
• I første øyekast er det hattfargen som skiller dem fra hverandre.
• Bl.a.
• - Anissagsopp
    (Lentinellus cochleatus)
  • men den er rødbrun,
  • er mer eller mindre muslingformet
  • og skivene har sagtannet egg.
• + Bjørkeøsterssopp
    (Pleurotus pulmonarius)
  • er veldig lik,
  • men den er mye lysere lærfarget, til lysebrun,
  • vokser særlig på bjørk, osp og poppel
  • og har en tidligere sesong, forsommeren mot høsten.
• - Filtsagsopp
    (Lentinellus ursinus)
  • men den er lysebrun,
  • har en hatt som er tett håret
  • og skivene har sagtannet egg.
• - Fløyelspluggsopp
    (Tapinella atrotomentosa)
  • men den er mer rustbrun til mørkebrun,
  • har mørkebrun til svart fløyelsaktig stilk,
  • syrlig lukt,
  • brunt sporepulver,
  • vokser på bartrestubber,
  • og er bitter i smak.
• - Gulgrønn lærhatt
    (Sarcomyxa serotina)
  • men den er olivengrønn til grågrønn,
  • er litt mindre i størrelse,
  • har gulere skiver,
  • stilken er mer oliven- til oransjegul og er skjellet,
  • slutter nedløpet skarpt,
  • den vokser ikke i knipper
  • og er generelt seigere og heller ikke god i smak.
• - Seig østerssopp
    (Pleurotus dryinus)
  • men den er mer skjellet,
  • grålig hatt,
  • har slørrester på hatt og stilk,
  • ubetydelig smak,
  • og er veldig seig.
• + Traktøsterssopp
    (Pleurotus cornucopiae)
  • men den er mye lysere,
  • har trompetformet hatt,
  • er litt mindre i størrelse,
  • har midtstilt stilk,
  • foretrekker alm,
  • og lukter mel.

(Duftriske) Navn

Latinsk navn: Lactarius camphoratus

Det finnes egentlig 3 nokså like risker, som ofte betegnes sammenblandet som Candy Cap på engelsk. Lactarius rubidus, Lactarius fragilis og Lactarius camphoratus

Dansk

Kamfer-mælkehat

Engelsk

Curry Milkcap

Finsk

Sikurirousku

Polsk

Mleczaj kamforowy

Svensk

Kamferriska

Curryriska (tidligere)

Tysk

Kampfer-Milchling

(Duftriske) Egnethet

• BETINGET SPISELIG
• Det ryktes at duftrisken kan inneholde mutageniske stoffer, som er kreftfremkallende, og at den derfor ikke bør spises.
• Men tilsynelatende finner jeg ikke noen vitenskapelige rapporter som bekrefter dette.
• Den kan med andre ord brukes som matsopp, og er da best som tørket og malt opp til et krydret sopp-pulver.
• Det advares derimot om intoleransereaksjoner ved inntak av større mengder.
• Ellers varierer anbefalingene mellom å steke soppen som den er, eller å forvelle den i 3 minutter før steking.

(Duftriske) Karakteristikk

• Hovedgruppe: Skivesopper.
• En nokså mørk, rødbrun, mellomstor riske.
• Ofte med veldig liten pukkel.
• Stilken har samme farge som hatten, ofte mørkere mot basis.
• Lukten er kraftig. Litt søtlig kamferaktig til sterkt karrilignende krydret.

(Duftriske) Hatt

• FORM
• Opptil 6 cm bred.
• Hatten er først hvelvet.
• Blir så utbredt med et nedtrykt midtparti.
• Senere lavt traktformet.
• Kanten er ofte nedbøyd.
• PUKKEL
• Ofte med en spiss, liten, vortelignende pukkel.
• Den kan forsvinne med alderen.
• OVERFLATE
• Glatt, tørr og matt.
• Litt rynket og furet mot kanten.
• FARGE
• Hatten er mørkt rødbrun.
• Blekner med alderen.
• Vanligvis mørkere kastanjebrun mot midten.
• Lysere utover mot kanten.

(Duftriske) Underside

• FORM
• Hovedgruppe: Skivesopper.
• Nedløpende, vokser nedover på stilken. Men bare litt.
• Litt brede og svakt avsmalnende mot stilken.
• Nokså tykke.
• Ganske tettstilte.
• Ulik lengde.
• Ofte gaffelformet og blandet med kortere skiver mot hattkanten.
• FARGE
• Lyst rødbrune med et svakt, karakteristisk fiolett gjenskinn.
• Først hvitaktige til blekt kjøttfarget.
• Med alderen rødbrune til mørkt rustbrune.
• SPOREPULVER
• Hvitt, med blek oker til kremaktig eller fløtegul fargetone.

(Duftriske) Stilk

• FORM
• 3-6 cm høy, 0,4-1,0 cm tykk.
• Midtstilt.
• Lang.
• Litt tynn.
• Jevntykk.
• Sylindrisk.
• Ofte bøyd.
• RING
• Ringløs.
• OVERFLATE
• Glatt.
• FARGE
• Stilken har generelt samme farge som hatt, og blir ofte noe mørkere.
• Lysere helt øverst og gradvis mørkere mot basis.
• Den er først blekere enn hatten, men blir med alderen mørkere kastanjebrun.
• Basis kan bli svartbrun med fiolett fargetone.

(Duftriske) Kjøtt

• KONSISTENS
• Sprøtt kjøtt, uten trevler, som kremler.
• Tynt, delikat og skjørt.
• Stilken blir hul med alderen.
• MELKESAFT
• Har rikelig med melkesaft.
• Den er melkehvit når soppen er ung.
• Blir så uforanderlig vannaktig hvit.
• Kan minne om lettmelk eller fettfri melk.
• Endrer ikke farge når den tørker inn.
• Skivene får ikke flekker fra melkesaften.
• FARGE
• Kjøttet er blekt rødbrunt, til lyst rustbrunt.
• Endrer ikke farge ved skade.
• LUKT
• Lukten er sterkt krydret.
• Litt søtlig. Kan minne om kamfer.
• Når tørr og med alderen er lukten sterkere og generelt karrilignende.
• SMAK
• Smaker først mildt, både kjøtt og melkesaft.
• Har en ubehagelig, litt skarp, besk eller bitter ettersmak.

(Duftriske) Vekstmiljø

• SESONG
• August - oktober.
• Sen sommer til høst, gjerne etter regnvær når bakken er fuktig.
• SUBSTRAT
• Danner sopprot (mykorrhiza) med bar- og løvtrær.
• HABITAT
• Vokser i løvskog, barskog og blandingsskog.
• Under både bartrær og løvtrær.
• Kan også vokse på mosekledde råtne stubber.
• Foretrekker sur, drenert grunn.
• Ofte i mosete områder.
• VOKSEMÅTE
• Vokser enkeltstående.
• Alene eller i grupper.

(Duftriske) Forveksling

• Risker har karakteristisk sprøtt og osteaktig kjøtt, og melkesaft. Dette reduserer forvekslingsfaren.
• Men det finnes flere små rødbrune risker.
• Bl.a.
• - Bøkesøtriske
    (Lactarius subdulcis)
  • men den er mer gråaktig,
  • har rødflekkete skiver,
  • stilk som er strihåret ved basis
  • og en mild lukt.
• - Eikeriske
    (Lactarius quietus)
  • men den er noe mer gråaktig kanelbrun til lys brunrød,
  • har mørkere flekker i konsentriske ringer,
  • er ofte mørkere mot hattkanten,
  • en svakt ubehagelig krydret og besk lukt
  • og mye fløtehvit melkesaft.
• - Lakrisriske
    (Lactarius helvus)
  • som har lignende lukt,
  • men den er generelt lysere og større
  • og har vannklar melkesaft.
• - Leverbrun riske
    (Lactarius hepaticus)
  • som har lignende lukt, men svakere,
  • smaken er skarpere,
  • den er mørk gråbrun til mørk leverbrun,
  • hatten kan ha et svakt olivengrønt skjær,
  • stilken har ofte rødbrun filt ved basis
  • og har hvit melkesaft som gulner.
• - Mørk gulmelksøtriske
    (Lactarius lacunarum)
  • men den er litt mer oransjefarget,
  • har ikke pukkel,
  • melkesaften antar langsomt en blekgul fargetone
  • og soppkjøttet gulner ved skade.
• - Reveriske
    (Lactarius fulvissimus)
  • men den har en ubehagelig krydret besk lukt,
  • skiver og soppkjøtt som rødner etter berøring,
  • og fløtehvit melkesaft som rødner på kjøttet.
• + Rødbrun pepperriske
    (Lactarius rufus)
  • men den er større,
  • stilken er lysere enn hatten,
  • soppen har brennende skarp smak
  • og hvit melkesaft.
• - Svartrød riske
    (Lactarius badiosanguineus)
  • men den er mer brun med svartbrunt midtparti,
  • gulaktige skiver,
  • er glinsende i tørt vær
  • og har en mild lukt.

(Frostvokssopp) Navn

Latinsk navn: Hygrophorus hypothejus

Dansk

Frost-Sneglehat

Engelsk

Herald of Winter

Herald of the Winter

Winter Wax Cap

Late Fall Wax Cap

Finsk

Hallavahakas

Polsk

Wodnicha późna

Svensk

Frostvaxskivling

Tysk

Frost-Schneckling

Frostschneckling

Gelbblättriger Schneckling

(Frostvokssopp) Egnethet

• SPISELIG
• Bør ikke plukkes i regnvær. Er da veldig slimet.
• Det er ellers ikke nødvendig å fjerne slimlaget.
• Rensing er ofte lettere når den har fått tørket seg litt.
• Hele soppen kan brukes.
• De unge og friske smaker best.
• Frisk frostvokssopp som har frosset til is kan også brukes.
• Stekes og fryses.
• Stekes og stues.
• Kan også tørkes.
• God til suppe.

(Frostvokssopp) Karakteristikk

• Hovedgruppe: Skivesopper.
• En liten slimete sopp som kommer etter den første nattefrosten.
• Brune og gulrøde farger, med olivenbrune nyanser.
• Hattfargen går mer i ett med naturen, mens stilken skiller seg godt ut.
• Hatten er mørk i midten, med lys hattkant.
• Svakt nedløpende, tykke, voksaktige og fjernstilte gule skiver.
• Slimete på både hatt og stilk.
• Vokser blant reinlav, mose og lyng i furuskog.

(Frostvokssopp) Hatt

• FORM
• Opptil 7 cm bred.
• Rund, hvelvet til avflatende og til slutt uregelmessig traktformet.
• Etter hvert nedsunket i midten.
• Ofte ujevn og bølgete.
• Kant lenge innbøyd.
• PUKKEL
• Kan av og til ha en liten mørkere og butt pukkel.
• OVERFLATE
• Slimet hatt i fuktig vær.
• Tørr og glinsende blank i tørt vær.
• Har ofte mørkere radiære streker.
• FARGE
• Varierer i fargetone.
• Ofte i forskjellige nyanser av olivenbrun.
• Gulbrun. Mørkebrun. Oransje. Rustbrun.
• Ofte med lysere hattkant og veldig mørk midte.
• Nyanser av gult og rødt kommer med alderen.

(Frostvokssopp) Underside

• FORM
• Hovedgruppe: Skivesopper.
• Tilvokste til nedløpende.
• Buede.
• Tykke.
• Ganske fjernstilte.
• Gaffelgrenete, med ulik lengde.
• Voksaktig myke.
• FARGE
• Hvitaktige skiver når ung.
• Blir så blekt gule til varmt gule med innslag av oransje.
• Deretter mer brune.
• Får ofte rødlige eller oransje skjolder og flekker.
• SPOREPULVER
• Hvitt.

(Frostvokssopp) Stilk

• FORM
• 3-8 cm høy, 0,5-1,5 cm tykk.
• Noenlunde jevntykk.
• Smalner av mot basis.
• Sylindrisk.
• RING
• Har en svakt bulende ringsone, ikke alltid synlig.
• Over ringsonen er den litt innsnevret rett under hatten.
• OVERFLATE
• Over ringsonen er den tørr.
• Under ringsonen er den slimete og klebrig.
• Blir tørrere med alderen.
• FARGE
• Over ringsonen er den litt blekere i fargen.
• Under ringsonen er den lysegul til rødgul, ofte litt svovelgul.
• Stilken har samme nyanser som hatten.
• Mørkner med alderen.

(Frostvokssopp) Kjøtt

• KONSISTENS
• Mykt kjøtt.
• Trevlet stilk.
• MELKESAFT
• Ingen melkesaft.
• FARGE
• Blekgult til sterkt gult kjøtt.
• Rødgult kjøtt rett under hatthuden.
• Alle deler kan få oransje til rødlige flekker eller striper.
• LUKT
• Behagelig.
• Svakt fruktig.
• Lukter popcorn som stekt.
• SMAK
• Mild.
• Søtlig.
• Velsmakende.

(Frostvokssopp) Vekstmiljø

• SESONG
• Senhøst til vinter.
• Ofte etter den første frosten.
• SUBSTRAT
• Danner sopprot (mykorrhiza) med furu.
• HABITAT
• Berglendt og næringsfattig furuskog.
• Foretrekker sandig grunn.
• Blant reinlav, mose og lyng.
• I kratt under dvergfuru.
• Ofte ved siden av skogsstier.
• VOKSEMÅTE
• Enkeltvis eller i klynger.
• Kan forekomme i store mengder.

(Frostvokssopp) Forveksling

• Det finnes bl.a. en variant med oransjegul hatt.
• Ellers har den noen forvekslingsarter.
• Bl.a.
• + Olivenbrun vokssopp
    (Hygrophorus olivaceoalbus)
  • men den har hvite skiver,
  • er mer kaldt grågrønn til olivenbrun,
  • ofte mindre i størrelse
  • og vokser vanligvis tidligere i sesongen.
• - Praktvokssopp
    (Hygrophorus hypothejus)
  • men den er mer aprikosfarget, med sterke røde undertoner,
  • mangler olivenbrune fargetoner,
  • har hvite skiver
  • og vokser i fuktige skogsområder, gjerne ved bjørk.
• - Sitronskivevokssopp
    (Hygrocybe spadicea)
  • men den er mer daddelbrun til kastanjebrun
  • og vokser på kalkrike beitemarker.

(Gråmusserong) Navn

Latinsk navn: Tricholoma portentosum

Dansk

Grå Ridderhat

Engelsk

Charbonnier

Finsk

Viiruvalmuska

Polsk

Gąska niekształtna

Svensk

Streckmusseron

Tysk

Schwarzfaseriger Ritterling

(Gråmusserong) Egnethet

• BETINGET SPISELIG
• Men den har giftige forvekslingsarter!
• Meget god matsopp.
• Men den er svakt giftig som rå.
• Stekes godt før den eventuelt fryses.
• Egnet til alle typer tilberedelsesmetoder.

(Gråmusserong) Karakteristikk

• Hovedgruppe: Skivesopper.
• Mørkegrå til gråbrun, blank og glinsende, mellomstor og kraftig sopp.
• Karakteristisk fargeblanding av grått og lysegult.
• Radiære blyantstreker.
• Med alderen får den gulskjær på stilk og skiver.
• En svakt melaktig lukt og smak.

(Gråmusserong) Hatt

• FORM
• Opptil 12 cm bred.
• Lenge klokkeformet, med innbøyd kant, til hvelvet.
• Hattkanten er buet, ikke innrullet.
• Blir bølget, uregelmessig fliket, med sprekker.
• PUKKEL
• Får bred og butt pukkel når hatten flater ut.
• OVERFLATE
• Hatthuden kan dras av.
• Den er ofte dekket med jord, sand og strø.
• Ofte med svarte flekker eller radiære streker.
• Strekene eller stripene er innvokste mørke fibre.
• Glatt.
• Klebrig og blank som ung og i fuktig vær.
• Glinsende og matt i tørt vær.
• FARGE
• Mørk gråbrun, og kan bli nesten svart i midten.
• Fargen er variabel; musegrå, okergrå, skifergrå, stålgrå eller også svartgrå.
• Kan også være litt brunaktig eller grønnaktig, med en blåaktig fargetone.
• Kanten er lysere, blågrå med innslag av gult.
• Lysner og gulner med alderen og når tørr.

(Gråmusserong) Underside

• FORM
• Hovedgruppe: Skivesopper.
• Utrandete skiver, av og til med tann.
• Veldig brede.
• Tykke med smal egg.
• Tettstilte når ung, og blir mer fjernstilte med alderen.
• Ulik lengde ved hattkanten.
• Svakt sagtakkete og bølget skiveegg.
• FARGE
• Hvitgule til lysegule skiver, med gråskjær i hattens farge.
• Kan bli litt sitrongule, med skjolder eller flekker.
• Gråner med alderen.
• SPOREPULVER
• Hvitt.

(Gråmusserong) Stilk

• FORM
• 3-12 cm høy, 1-3 cm tykk.
• Midtstilt.
• Tykk og fast.
• Ofte gradvis tykkere nedover mot basis.
• Til tider bøyd.
• Sylindrisk.
• Blir litt hul med alderen.
• RING
• Ringløs.
• OVERFLATE
• Glatt til svakt filtret.
• Gråner i gul undertone ved skade.
• FARGE
• Hvit med gulskjær.
• Nyanser også i hattens grå farge.
• Med alderen får den sitrongule brunaktige skjolder og flekker.

(Gråmusserong) Kjøtt

• KONSISTENS
• Fast og kompakt.
• Kjøttfull.
• Stilken blir hul med alderen.
• MELKESAFT
• Ingen melkesaft.
• FARGE
• Hvitt kjøtt.
• Sitrongult grå nærmest hatthuden.
• Misfarges ikke farge ved skade eller når den kuttes.
• LUKT
• Behagelig frisk og melet lukt.
• SMAK
• Mild melet eller nøtteaktig smak.

(Gråmusserong) Vekstmiljø

• SESONG
• August-november.
• Kommer ofte frem etter sommerregnet, når det er litt kjølig.
• Tåler frost.
• SUBSTRAT
• Danner sopprot (mykorrhiza) med bartrær.
• HABITAT
• Gjerne på sandig og sur skogsjord.
• Forekommer i blandet skog, nær eik og bøk.
• Men vokser generelt i barskog.
• Ofte i dyp mose og kan være vanskelig å oppdage.
• VOKSEMÅTE
• Vokser enkeltvis, men ofte i store grupper.

(Gråmusserong) Forveksling

• Gråmusserongen har både spiselige, uspiselige og giftige forvekslingsarter.
• Det finnes flere nokså like musseronger, men stort sett lysere i fargen.
• Bl.a.
• + Broket musserong
    (Tricholoma guldeniae)
  • men den er blekere grågul
  • og har grønn undertone.
• - Bøkemusserong
    (Tricholoma ustale)
  • men den er kastanjebrun,
  • har skiver som får rustbrune flekker
  • og stilk som blir rødbrun når den kuttes eller får sår.
• - Gallemusserong
    (Tricholoma virgatum)
  • men den er mindre og slankere,
  • har spiss pukkel i alle stadier,
  • er mer sølvgrå og lysere,
  • den har aldri innslag av gult,
  • har skarp syrlig og meget bitter smak
  • og lukter jord.
• - Grå bøkemusserong
    (Tricholoma sciodes)
  • men den er mer lys grå med mørkere midtparti,
  • mangler gultonene,
  • skivene har hvit egg,
  • stilken er i tillegg dekket med håraktige grå skjell,
  • den lukter jord og ikke mel,
  • har skarp og bitter smak
  • og vokser ofte under bøk på næringsrik jord.
• + Grå jordmusserong
    (Tricholoma terreum)
  • men den er lysere, mer musegrå,
  • kan ha lav pukkel,
  • filtaktig skjellet,
  • tørr,
  • har ikke gultoner,
  • har hvitaktige skiver med grålige fibre
  • og skivene blir askegrå med alderen.
• - Grå ringmusserong
    (Tricholoma cingulatum)
  • men den er mindre i størrelse,
  • har tydelig ring
  • og mangler de karakteristiske strekene.
• - Gulbrun musserong
    (Tricholoma arvernense)
  • men den er mer gyldenbrun i fargene,
  • strekene er lysere
  • og den er generelt mer kraftig i oppbygging.
• + Gulnende jordmusserong
    (Tricholoma scalpturatum)
  • men den er noe lysere,
  • er skjellet og uten streker,
  • har helt hvite skiver,
  • som med alderen får gule flekker og likner da mer,
  • men den vokser ofte ved bjørk.
• - Lundmusserong
    (Tricholoma sejunctum)
  • men den er litt mindre i størrelse,
  • mer grønngul til gul,
  • med olivenbrun undertone,
  • hvite skiver som er gule mot hattkanten
  • og vokser ofte i tette tuer.
• - Pantermusserong
    (Tricholoma filamentosum)
  • men den er litt lysere i fargen,
  • mangler de karakteristiske strekene
  • og har oppsprukne skjell på hatten.
• - Såpemusserong
    (Tricholoma saponaceum)
  • men den er mer hvitaktig,
  • kan allikevel likne da den varierer sterkt i utseende,
  • men den har ikke radiære streker,
  • den får røde flekker og skjolder med alderen,
  • rødner ved skade,
  • vokser på mer åpen mark
  • og lukter karakteristisk sterkt av såpe eller vaskemiddel.
• - Tægersopp
    (Clitocybula platyphylla)
  • men den er mer matt og blekere,
  • og er generelt magrere og mer spinkel.

(Melsopp) Navn

Vitenskapelig navn: Clitopilus prunulus

Dansk

Gråhvid melhat

Engelsk

The Miller

Finsk

Jauhosieni

Polsk

Bruzdniczek największy

Svensk

Mjölskivling

Tysk

Mehlräsling

(Melsopp) Egnethet

• SPISELIG
• OBS! Stor forvekslingsfare med giftig sopp!
• OBS! Den sterke mellukten setter seg lett på fingrene, dvs. forveksling basert kun på lukt kan forekomme!
• God matsopp, når en er helt sikker på å ha plukket riktig sopp!
• Dersom fortsatt usikkerhet, etter å ha lest beskrivelsen, kan det også utføres en sporeprøve.
• Stekes og fryses.
• Stekes og stues.
• Kan også tørkes.

(Melsopp) Karakteristikk

• Hovedgruppe: Skivesopper.
• Nokså liten sopp.
• Likner kantarell i form og fasong.
• Skinnlignende myk.
• Gråhvit eller blyhvit hatt.
• Karakteristisk langt nedløpende skiver.
• Hele skivelaget løsner lett sammenhengende fra hattkjøttet, kan skrapes vekk med fingeren.
• Har ikke et tydelig skille eller skarp kant mot stilken.
• Sporepulver: Rødt, med skittenrosa eller kjøttrød fargetone.
• Deigaktig konsistens.
• Lukter som vaffelrøre, pannekakerøre eller nymalt mel.
• Lukten er tydelig, sterk og god.

(Melsopp) Hatt

• FORM
• Opptil 12 cm bred.
• Først halvkuleformet, hvelvet til utbredt og videre til skålformet med opphøyd kant til traktformet.
• Kanten er først kraftig innrullet og jevn, blir mer utflatet og uregelmessig bølget med alderen.
• Myk som fint mykt skinn.
• PUKKEL
• Av og til med lav pukkel.
• OVERFLATE
• Matt og litt læraktig eller fløyelsaktig.
• Melet, frostet eller hvitpudret.
• Tørr. I fuktig vær litt klebrig.
• Ingen striper.
• Får med alderen radiære sprekker, særlig i tørt vær.
• Litt voksaktig når en klemmer på hatten.
• FARGE
• Gråhvit, skittenhvit til gulblek, med innslag av blygrått og rosa.

(Melsopp) Underside

• FORM
• Hovedgruppe: Skivesopper.
• Langt nedløpende, uten tydelig skille eller skarp kant mot stilken.
• Smale.
• Svært tynne.
• Tettstilte.
• Myke og sprø, ikke særlig elastiske.
• Ulik lengde ved hattkanten.
• Skivene kan lett skrapes vekk med fingeren.
• Hele skivelaget kan lett løsnes sammenhengende fra hattkjøttet.
• FARGE
• Først lenge hvite, så kremhvite, senere blekrosa og skittenrosa til kjøttrøde.
• Farges av sporene.
• SPOREPULVER
• Rødt, med skittenrosa eller kjøttrød fargetone.
• Er noe mer hvitt, med grå fargetone som ung.

(Melsopp) Stilk

• FORM
• 2-6 cm høy, 0,3-1,5 cm tykk.
• Kan være både midtstilt og sidestilt.
• Påfallende kort i forhold til hattens størrelse.
• Ikke kraftig, men tykk og fyldig.
• Ofte bøyd, buet og ujevn.
• Ofte avsmalnende mot basis.
• RING
• Ringløs.
• OVERFLATE
• Lodden og filtaktig mot basis.
• FARGE
• Skittenhvit. Samme farge som hatten.
• Hvit mot basis.

(Melsopp) Kjøtt

• KONSISTENS
• Hatt og stilk er fast sammenvokste.
• Kjøttfull.
• Fast når ung.
• Myk, delikat og noe mør når eldre.
• Går lett i stykker.
• MELKESAFT
• Ingen melkesaft.
• FARGE
• Hvitt til gråhvitt kjøtt.
• Misfarges ikke farge ved skade eller når den kuttes.
• LUKT
• Sterk lukt.
• Som fuktig mel, hvetemelsklister, pannekakerøre, sperm, tørrgjær eller vaffelrøre.
• Sopplukten kjennes bedre i varme omgivelser.
• SMAK
• Mild.
• Melaktig.

(Melsopp) Vekstmiljø

• SESONG
• Juli til oktober.
• SUBSTRAT
• Strøsopp (saprofytt). Lever av dødt organisk materiale og fungerer som en nedbryter.
• HABITAT
• Vokser på gressmark i blandingsskog.
• I løv- og barskog.
• Også i parker og hager.
• Nær trær.
• Vokser ofte i samme terreng som steinsoppen.
• Trives langs skogsstier med mose eller gress.
• På åpne steder og god jord.
• VOKSEMÅTE
• Vokser i små grupper eller ringer.

(Melsopp) Forveksling

• Stor forvekslingsfare med giftig sopp.
• Hvite sopper med hvite skiver er ikke nybegynnersopp!
• Også med spiselige og uspiselige.
• Særlig små unge utgaver av hvite dødelig giftige sopparter kan forveksles med unge utgaver av melsopp.
• Og det er ellers små detaljer og nyanser som skiller artene fra hverandre.
• Bl.a.
• - Bjørkevokssopp
    (Hygrophorus hedrychii)
  • men den har en sterk og ubehagelig syrlig vond lukt,
  • er mer elfenbenhvit,
  • har gulrødt midtparti,
  • blir slimet i fuktig vær,
  • lang tynn stilk
  • og hvitt sporepulver.
• - Giftrødspore (tidl. Giftig rødskivesopp)
    (Entoloma sinuatum)
  • lukter først som mel, så noe agurkaktig og som eldre mer som harsk olje,
  • men hele soppen er generelt en del større og kraftigere.
  • hatten blir med alderen mer silkeaktig glinsende blank, ikke matt,
  • skivene er dypt utrandet, ikke nedløpende,
  • som i tillegg er mer fjernstilte og brede,
  • skivene er også tydelig gule før de senere blir mer rosa,
  • løsner ikke fra hattkjøttet,
  • stilken har riller og kan også få små skjell
  • og en mer kraftig, og ofte med fortykket basis.
• - Hvit knippesopp
    (Leucocybe connata)
  • har en svakt sur lutaktig, harsk eller syrlig melet lukt,
  • andre sier at den har en søtlig parfymert lukt som minner om Hubba Bubba eller tomatplante,
  • helt hvit hatt, som blir grå når gjennomvåt,
  • kremhvite skiver,
  • nokså tilvokste, men kan bli litt nedløpende med alderen,
  • hvit, lang og tynn stilk, som gulner med alderen
  • vokser i knipper, selv om den også kan forekomme som enslig
  • og har hvitt sporepulver,
• - Hvit væpnerhatt
    (Clitocella fallax)
  • men den er bl.a. mer sjelden,
  • hatten er litt mer brun eller guloransje,
  • skivene er gulaktige, men kan få et rosaskjær med alderen,
  • stilken er mer eller mindre i samme farge som hatten,
  • har en bitter smak
  • og ingen karakteristisk lukt.
• - Lumsk traktsopp
    (Clitocybe rivulosa)
  • vokser ofte på samme sted og har mange likhetstrekk,
  • kan også lukte mel,
  • men lukten er mer ubehagelig, syrlig og jordaktig,
  • kjøttet er mer fast, ikke like mykt og skjørt,
  • kan også ha et hvitt matt belegg,
  • men den har ofte litt brunlige skjolder og flekker,
  • får med tiden en marmorert hatt, særlig i fuktig vær,
  • hatthuden sprekker ofte opp med alderen,
  • kan også få nedløpende skiver når eldre, men bare litt,
  • skivene gulner med alderen, blir kremgule, ikke røde,
  • den har ofte mer jevn tykk stilk,
  • som ofte er tykkere nedover mot basis
  • og soppen har hvitt sporepulver.
• - Løvtraktsopp
    (Clitocybe phyllophila)
  • lukter ikke mel,
  • er mindre i størrelse,
  • har glinsende glatt hatt,
  • får okerfargete flekker med alderen,
  • er generelt mer varmt gul i fargen,
  • skivene er mer elastiske, ikke myke og sprø,
  • de kan bli litt nedløpende på eldre eksemplarer,
  • blir ikke rosa med alderen
  • og den har hvitt sporepulver.
• - Puddertraktsopp
    (Clitocybe nebularis)
  • som med melsopp løsner også her hele skivelaget lett sammenhengende fra hattkjøttet,
  • men stilken er mye kraftigere,
  • hele soppen vokser seg generelt mye større,
  • den har en syrlig søtaktig lukt
  • og hvitt sporepulver, med kremfarget fargetone.
• - Silketrevlesopp
    (Inocybe geophylla)
  • men den er mer lys beige,
  • har silkeaktige radiære striper,
  • smalt tilvokste skiver
  • og lang tynn stilk.
• - Skjermsopp
    (Pluteus cervinus)
  • men den har ikke nedløpende skiver,
  • skivene er frie fra stilken,
  • smaken er nøttaktig,
  • den har hvitt sporepulver.
  • og er generelt en større sopp.
• + Vårfagerhatt
    (Calocybe gambosa)
  • men den er en tidlig sopp,
  • vokser fra våren til forsommeren.
  • og har hvitt sporepulver.

(Rimsopp) Navn

Vitenskapelig navn: Cortinarius caperatus (Tidligere: Rozites caperata / Pholiota caperata)

Dansk

Klidhat

Engelsk

Gypsy mushroom

Finsk

Kehnäsieni

Polsk

Płachetka zwyczajna

Svensk

Rimskivling

Tysk

Reifpilz

(Rimsopp) Egnethet

• BETINGET SPISELIG
• Tar lett til seg radioaktivt cesium.
• Bør ikke plukkes på områder kjent for mye radioaktivitet!
• Den absorberer også kadmium.
• Unngå derfor nærhet til veier og industriområder!
• Smaken er ellers veldig god.
• Men den har giftige forvekslingsarter!
• Rimsoppen er sikrest og best like etter at hattkanten har løsnet fra stilken.
• Og den nederste treete delen av stilken bør fjernes.
• Rimsopp blir ellers raskt angrepet av larver. Del den opp på langs og sjekk før den tas med i kurven.
• Stekes og fryses.
• Stekes og stues.
• Kan også tørkes, som ung. Eldre utgaver blir bitre når de tørkes.

(Rimsopp) Karakteristikk

• Hovedgruppe: Skivesopper.
• RIM på hatten. RYNKER på hattkant og skiver. RING på stilken. (RRR)
• I Sverige kalles den «Mormors nattmössa».
• Likner på en gammeldags nattlue med rynket blondekant.
• Ringen er hvit, hudaktig, men den kan falle av med alderen.
• Over ringen har den et hvitfnokket, vatret eller skjellet sikksakk-mønster.
• Under ringen er den litt lysere, mer glatt og lengdefibret.
• Har aldri slørrester.

(Rimsopp) Hatt

• FORM
• Opptil 14 cm bred.
• Først eggformet eller kuppelformet og lukket.
• Blir så hvelvet, konveks.
• Flater til slutt ut med en bred pukkel.
• Hattekanten blir med tiden ujevn, rynket og oppsprukket.
• PUKKEL
• Puklet sentrum.
• OVERFLATE
• Som ung er hatten dekket med et lyst lillafarget sølvaktig matt pudder.
• Mest på midten av hatten.
• Dette frostaktige "rimlaget" kan lett strykes av, og regner ofte vekk.
• Ru, matt og tørr overflate.
• Radiært rynket.
• FARGE
• Som ung nærmest blåaktig gulgrå, med lillaskjær.
• Lyst honningbrun, lys beige, halmgul, okergul, gulbrun.
• Fargen varierer fra mellombrun i midten til blekbrun i kanten.
• Falmer ved tørke.

(Rimsopp) Underside

• FORM
• Hovedgruppe: Skivesopper.
• Avrundet til utrandet mot stilken.
• Smale til brede.
• Litt tykke.
• Ganske tettstilte.
• Sagtakkete.
• Tverrynkete og bølgete i sinusform.
• Lys og rynket egg.
• Løsner lett.
• FARGE
• Skivene er dekket av et hvitt slør når de er unge.
• Først blekt leirgrå til lysebrune eller lærbrune.
• Blir så mer okerfarget til mellombrune eller kanelbrune.
• Skivene har lys egg.
• Med alderen får de ofte mørke flekker av sporene.
• SPOREPULVER
• Brunt, i lys fargetone. Lysebrunt til rustbrunt.

(Rimsopp) Stilk

• FORM
• 5-15 cm høy, 1-2 cm tykk.
• Midtstilt.
• Kraftig og nokså jevntykk.
• Litt tykkere mot basis.
• RING
• Hudaktig ring, karakteristisk.
• Ringen er som et hvitt tykt bånd.
• Noen ganger svakt stripet.
• Silkeaktig med lilla undertone.
• Kan se ut som om den har dobbel kant.
• Først utstående, senere mer hengende.
• Blir så flisete og løs.
• Kan falle av med alderen og få soppen til å se ut som om den er ringløs.
• OVERFLATE
• Over ringen har den et karakteristisk perleaktig sikksakk-mønster.
• Under ringen er den mer glatt, silkeaktig og lengdefibret.
• Blir oppsprukket.
• FARGE
• Over ringen er den vanligvis lys beige eller halmgul.
• Under ringen er den ofte noe lysere, med nesten hvit nyanse.

(Rimsopp) Kjøtt

• KONSISTENS
• Kjøttfull.
• Fast og crispy konsistens.
• Hatten er mør.
• Stilken er trevlet.
• Med alderen blir soppen ofte ubrukelig nedenfor ringen.
• MELKESAFT
• Ingen melkesaft.
• FARGE
• Som ung er kjøttet marmorert med lyse og mørke partier.
• Beigeaktig til gulaktig lysebrunt kjøtt.
• Får lysebrune flekker ved skade.
• Misfarges ikke når den kuttes.
• LUKT
• God og mild lukt. Aromatisk.
• Noen beskriver den som nybakt brød.
• Andre sier at den ikke har noen spesiell lukt.
• SMAK
• Velsmakende og mild.

(Rimsopp) Vekstmiljø

• SESONG
• Juli til november. Fram til frosten kommer.
• SUBSTRAT
• Danner sopprot (mykorrhiza) med bl.a. gran, furu og bjørk.
• HABITAT
• Vokser i næringsfattig, kalkfattig og sur jord.
• Trives også godt på fjellet, i symbiose med busker og lyng.
• VOKSEMÅTE
• Ofte flere sammen.

(Rimsopp) Forveksling

• Brune sopper med brune skiver er ikke nybegynnersopp!
• Stor forvekslingsfare med uspiselig og giftig sopp.
• Bl.a.
• - Brunkjøttbukkesopp
    (Cortinarius traganus)
  • men den har en ubehagelig metallisk lukt av råtten frukt,
  • er sterkt fiolett som ung, med slør, men som blir mer gråbrun med alderen
  • og skiver som er mer glisne.
• - Bøkeringslørsopp
    (Cortinarius torvus)
  • men den er litt mindre i størrelse,
  • er generelt noe mørkere,
  • har fjernstilte skiver,
  • en stilk som er nærmest oppsvulmet mot basis
  • og kjøttet i stilktoppen er fiolett.
• - Dråpeslørsopp
    (Cortinarius turmalis)
  • men den har hvite slørrester,
  • er slimete når fuktig
  • og soppkjøttet gulner ved kutt.
• - Grønn fluesopp
    (Amanita phalloides)
  • eldre utgaver kan likne,
  • men den har en tykk knoll ved basis
  • og skiver som er helt hvite.
• - Gullbittersopp
    (Gymnopilus spectabilis)
  • men den er oransjegul og mangler lillatoner,
  • skivene er først gulaktige, senere rustbrune
  • og den vokser i knipper på ved og stubber.
• + Gullskjellsopp
    (Phaeolepiota aurea)
  • men den er melet på både hatt og på stilken nedenfor ringen,
  • den har en kragelignende ring,
  • hatten er mer gyllenbrun,
  • vokser på fet, næringsrik jord; i gressplener, hager, parker og veikanter
  • og det gule pudderet smitter av som når en spiser ostepop.
• - Hvit fluesopp
    (Amanita virosa)
  • eldre utgaver kan likne,
  • men den lukter kvalmende vondt,
  • skivene er helt hvite
  • og den vokser opp av en knoll.
• - Hvit åkersopp
    (Agrocybe dura)
  • men den er generelt mindre i størrelse,
  • har en mye smalere stilk
  • og en bitter smak.
• - Klyngeslørsopp
    (Cortinarius claricolor)
  • men den er litt mer oransjebrun,
  • en hattkant og stilk med hvite slørrester,
  • som blir brune ved berøring
  • og soppen lukter ubehagelig surt.
• - Moltegul slørsopp
    (Cortinarius multiformis)
  • men den har en mer glatt, slimete eller litt klebrig hatt,
  • og hatten er gulaktig til brungul eller oransjebrun,
  • skivene er utrandet, tettstilte og tynne,
  • stilken er hvitaktig i begynnelsen, blir så mer matt gråbrun til rustbrun,
  • den er oppsvulmet til en pæreaktig og nokså kantet form i basis
  • og soppen har en søt honningaktig lukt, spesielt ved skraping i bunnen av stilken.
• - Mørkebrun slørsopp
    (Cortinarius brunneus)
  • men som fuktig har den en mørkebrun hatt, og når tørr er den noe lysere gråbrun,
  • den har en tydelig pukkel,
  • skivene er tykke, brede og fjernstilte,
  • den har et lysere brunt slør på stilken
  • og en reddikaktig lukt.
• - Raspslørsopp
    (Cortinarius trivialis)
  • men den vokser i sumpete løvskog,
  • har gul til rødbrun hatt, ofte med oliven undertone,
  • hatten er glinsende blank, glatt og sterkt slimet,
  • skivene er blågrå som unge, blir brune med tiden,
  • stilken er skjellete, oppsprukket i uregelmessige spiraltrapp-lignende belter,
  • den er hvitaktig øverst, for så å gå gradvis over til mørkt brun i basis
  • og har en rustbrun ring.
• - Ullringslørsopp
    (Cortinarius laniger)
  • men den har en mer kanelbrun, rødbrun hatt,
  • hvite slørester på hattkanten,
  • skivene er ikke rynket eller sagtakket,
  • stilken har hvite belter som kan likne på ringen hos rimsopp,
  • men stilken er tydelig klubbeformet mot basis,
  • kjøttet blir gulbrunt ved trykk
  • og soppens lukt minner om reddik.

(Svovelsopp) Navn

Vitenskapelig navn: Hypholoma capnoides

Kalles også: Vanlig svovelsopp

Dansk

Gran-svovlhat

Engelsk

Conifer tuft

Finsk

Kuusilahokka

Polsk

Maślanka łagodna

Svensk

Rökslöjskivling

Tysk

Rauchblättriger Schwefelkopf

(Svovelsopp) Egnethet

• BETINGET SPISELIG
• Men den har giftige forvekslingsarter!
• Det anbefales å spise kun hatten.
• Stilken har seig, bruskaktig og treaktig konsistens.
• Stekes og fryses.
• Stekes og stues.

(Svovelsopp) Karakteristikk

• Hovedgruppe: Skivesopper.
• Stubbesopper.
• Skivene er først gulhvite, ikke svovelgule.
• Blir så lysegrå til brungrå, ikke gulgrønne til grågrønne.
• De har aldri grønnskjær.
• Heller ikke olivenfarge.
• Eldre eksemplarer har skiver som er mørk grå til svartbrune og videre til svartfiolette, ikke mørkt olivenbrune med grønt skjær.
• Smaken og lukten er mild og god, ikke besk eller skarp.

(Svovelsopp) Hatt

• FORM
• Opptil 6 cm bred.
• Først halvkuleformet, så hvelvet til utflatet.
• PUKKEL
• Når eldre med svak og bred pukkel.
• OVERFLATE
• Glatt, slett og tørr.
• Litt klebrig i fuktig vær.
• Hattekanten på unge eksemplarer har ofte noen fine og bleke trådaktige slørrester.
• Disse blir senere mer brune.
• FARGE
• Som ung er hatten skittengul.
• Kan opptre tofarget, med mørk midte og blekere mot kanten.
• Hygrofan.
• Den er mørk i fuktig vær, og lys som tørr.
• Ellers blek gul til læraktig gulbrun, med litt mørkere oransjebrunt midtparti.
• Ofte med veldig lys sennepsgul til okergul hattkant.

(Svovelsopp) Underside

• FORM
• Hovedgruppe: Skivesopper.
• Tilvokste.
• Smale.
• Tynne.
• Middels tettstilte.
• FARGE
• Skivene er først nesten hvite til lysegrå, blir brungrå til askegrå og videre til svartfiolette.
• De har aldri grønnskjær.
• Heller ikke olivenfarge.
• SPOREPULVER
• Svart, med brunaktig og fiolett fargetone.

(Svovelsopp) Stilk

• FORM
• 4-10 cm høy, 0,3-1,0 cm tykk.
• Midtstilt.
• Slank og lang.
• Ofte bøyd.
• Nokså jevntykk.
• Hul.
• RING
• Den har aldri ring.
• Kan ha en hvit, tynn og trådaktig ringsone.
• OVERFLATE
• Over ringsonen er den glatt.
• Under ringsonen er den hard, trevlete og silkefibret.
• FARGE
• Over ringsonen er den blekt gulhvit til lysegul.
• Blir gradvis mørkere nedover.
• Under ringsonen er den gulbrun til mørkt rustbrun.

(Svovelsopp) Kjøtt

• KONSISTENS
• Hattkjøttet er tynt.
• Stilkkjøttet er treaktig og veldig seigt.
• Hul stilk.
• MELKESAFT
• Ingen melkesaft.
• FARGE
• Lyse gult, gulhvitt kjøtt.
• Stilkkjøttet er mørkere skittenbrunt.
• LUKT
• Lite fremtredende lukt.
• Noen sier at den lukter som ferske grønne erter.
• Andre at den har en reddikaktig lukt.
• Men også at den lukter som fuktig jord.
• SMAK
• Mild smak.
• Noen sier at den smaker som ferske grønne erter.
• Andre at smaken minner om bønner.

(Svovelsopp) Vekstmiljø

• SESONG
• Vokser i utgangspunktet sent på høsten, men forekommer også rundt mars-mai.
• Tåler frost.
• SUBSTRAT
• Strøsopp (saprofytt). Lever av dødt organisk materiale og fungerer som en nedbryter.
• HABITAT
• Vokser på råtne stubber og døde røtter av barved.
• Helst gran, men også furu.
• Kan også vokse på bjørk, og da mer nord i landet.
• VOKSEMÅTE
• Vokser i tette klynger og knipper.

(Svovelsopp) Forveksling

• Den nærmeste forvekslingsarten er besk svovelsopp, som varierer en del i utseende.
• Men den kan også forveksles med andre både spiselige og giftige sopp.
• Bl.a.
• - Besk svovelsopp
    (Hypholoma fasciculare)
  • men den er generelt noe mindre,
  • har mer livlige og sterke farger,
  • hatten er sterkere svovelgul,
  • skivene er bredt tilvokste,
  • smale og veldig tettstilte,
  • de har et karakteristisk grønnskjær,
  • er først svovelgule, så gulgrønne til grågrønne, og videre til mørkt olivenbrune med grønt skjær,
  • stilken er generelt lysere og mer svovelgul hele veien,
  • mindre fargeforandring mot basis,
  • unge eksemplarer har ofte en trevlet spindelaktig ringsone,
  • ringsonen er mørk øverst,
  • kjøttet er svovelgult,
  • vokser i tette knipper på stubber av løvtrær, men kan også vokse på barved,
  • kan ha en svakt ubehagelig lukt
  • og kjennetegnes med en veldig bitter, harsk og skarp smak.
• - Fregnebittersopp
    (Gymnopilus penetrans)
  • men skivene er mer oransje, aldri grønne eller grå,
  • de blir tidlig ujevnt og flekket rustbrune,
  • soppen har bitter smak
  • og brunt sporepulver, med kraftig rustbrun fargetone
• - Oreskjellsopp
    (Flammula alnicola)
  • men den har oransjeflekket, skjellet og slimete hatt,
  • skarpere pukkel,
  • oransjegule skiver som blir mørkt flekket av sporepulveret,
  • skivene er mer fjernstilte når ung
  • og brunt sporepulver, med rustbrun fargetone.
• - Rotsvovelsopp
    (Hypholoma radicosum)
  • men den får en tydeligere pukkel med alderen,
  • er først blek med rødbrunt midtparti,
  • og modnes til mer ujevnt farget gråhvitt og rødbrunt,
  • fargene går generelt mer i oransje til oransjegult,
  • skivene er først karakteristisk gulgrønne,
  • blir mer skittent grå med alderen, med lys egg,
  • stilken har en lys og glatt ringsone øverst,
  • under ringsonen er den beltet med fine brune skjell,
  • og blir rustbrun ved skade og berøring,
  • soppen har bitter smak, sterk aromatisk lukt
  • og en mørk rotaktig forlengelse av stilken.
• - Teglrød svovelsopp
    (Hypholoma lateritium)
  • men den er generelt litt større, og mørkere,
  • hatten er mer rødlig til brunrød, teglrød, med gul rand,
  • den har ofte gule, skjellignende hyllerester langs kanten,
  • skivene er blekt gulgrønne til leirgule og videre til olivenaktig gråfiolette,
  • middels brede og tettstilte,
  • stilken er litt kraftigere og har en mørk ringsone øverst,
  • og ellers samme farger som hatten,
  • soppkjøttet er mer brunt,
  • vokster på høsten, til tidlig vinter,
  • har en svakt bitter smak
  • og svart sporepulver, med fiolett fargetone.